Vollen Tursti

For mange år siden etablerte Vollen Vel en 5 km lang tursti, slik at flere kunne bli kjent med naturen, historien og stedene som gjør Vollen spesiell.

Vollenkart Tursti

I 2011 ble det satt opp historisk informasjon på 18 informasjonsstolper. Teksten ble forfattet av Harald Bøckman, og stedene er markert på dette kartet. I 2016 tok Vollen historielag i bruk deler av stien i forbindelse med prosjektet «veifar til fjorden», og turstien fikk samtidig en naturlig utvidelse fra Aukes gartneri, ned Strandengveien og videre til Vollen Marina. Vellet etablerte også en fortsettelse gjennom sentrum, forbi hurtigbåtparkeringen, vognskjulet og Stordammen, og videre til undergangen ved skolene, der hovedstien egentlig begynner.
I 2023 ble det laget en oppdatert versjon, slik at du igjen kan oppleve turstien – enten her eller ute på selve stien.

Vi ønsker deg en riktig god tur!

Lokalhistorisk veileder til Vollen Vels tursti
av Harald Bøckman

NB: De som bruker denne veiledningen, bes vise omtanke for naturen og respektere privatlivets fred. Vollen Vel har fått tillatelse fra mange grunneiere til å opprette turstien, og vi ber alle brukere opptre hensynsfullt underveis.

Langs stien er det satt opp skilt med noe av det samme innholdet som du kan lese her. På turstikartet er det markert hvor skiltene står, og det er også avmerket punkter der fotografiene er tatt.

Turstien starter foran undergangen under Slemmestadveien, ved idrettsbanen.

Formålet med denne veiledningen er å gi turgåere et inntrykk av hvordan Vollen har vokst fram, og av hvilke naturforhold og kulturminner som finnes her. Vi oppgir stedsnavn, historisk opphav og historiske personer knyttet til de mest typiske bosetningene, men er mer tilbakeholdne med opplysninger om dagens eiere.

Når du beveger deg oppover i landskapet fra startpunktet, beveger du deg samtidig tilbake i historisk tid. Når du når det høyeste punktet, Åros-/Århustoppen, befinner du deg ved ett av de eldste kulturminnene i den søndre delen av Asker. På vei ned igjen mot utgangspunktet vandrer du gradvis fram mot vår egen tid.

De eldste gårdene ligger på Guivarvet mellom Vollen og Heggedal. Eiendommene strakte seg ned til fjorden. Fra gammel tid har det derfor vært en nær sammenheng mellom jordbruk og sjøen, noe som ga de fleste flere bein å stå på. En mulig forklaring på den nære tilknytningen til sjøen er at Vollen-området ikke har store tilgrensende skog- og veideområder. Selve turen er ca. 4,6 km.

Når det gjelder berggrunnen, beveger vi oss hele tiden på avsetningsformasjoner som for det meste består av kalkstein og er 480–440 millioner år gamle, det vil si fra den midtre og senere delen av ordovicium i kambrosilurisk tid. Disse formasjonene ble senere presset sammen og foldet, noe som har gitt de karakteristiske ås- og dalformasjonene ned mot sjøen. På Guivarvet førte senere eruptiv virksomhet fra jordens indre til at avsetningslagene ble herdet. Istidens virksomhet og etterlatenskaper har bidratt til å gi dagens natur- og kulturlandskap sin endelige form.
Turen begynner vel ti meter over dagens havnivå. For ca. 2 500 år siden, ved inngangen til eldre jernalder, nådde sjøen opp mot der turstien starter. Da brefronten trakk seg tilbake nordover for ca. 9 800 år siden, sto sjøen ca. 220 meter høyere enn i dag. Høyeste punkt på turen, Århustoppen på 148 m.o.h., var med andre ord en undervannshøyde da isen trakk seg tilbake. Landet hevet seg raskt de første årtusenene, men stadig langsommere fram mot vår tid.

Vollens overflategeologi består i hovedsak av tre typer jordsmonn. For det første finnes det gamle marine strandavsetninger, som har gitt leirholdig jord. Dette finner vi først og fremst på Guivarvet og i dalsenkningene ned mot sjøen. For det andre finnes det enkelte steder et tynt humusdekke over den kalkholdige berggrunnen. For det tredje er det store områder med jordsmonn som består av forvitret kalkholdig berggrunn.
Denne tredje typen jordsmonn er den viktigste årsaken til at det kunne utvikle seg en så frodig hagebruks- og gartnerivirksomhet i Vollen. Det er dette Vollen-gartnerne og -hagebrukerne kaller «silurjorda». Den utmerker seg ved å være lettdrevet, godt drenert og lett å varme opp, alt fra naturens side.